UKJournalism.org

Institutt for journalistikk ved University of Central Lancashire (UCLan) har lenge vært et av de mest gjenkjennelige navnene innen journalistikkutdanning i Storbritannia. Basert i Preston, bygget instituttet sitt rykte på en enkel proposisjon: Lær journalistikk slik redaksjoner faktisk fungerer, og få de profesjonelle organene som kontrollerer inntredenen i bransjen til å godkjenne det. Denne siden samler instituttets nyheter, kursinformasjon og ressurser – og nedenfor setter vi dette materialet i kontekst ved å forklare hva akkreditering egentlig betyr, hvordan man velger mellom bachelor- og masterløp, og hva søkere bør se etter før de binder seg.

Viktige takeaways

• NCTJ (National Council for the Training of Journalists) er bransjens viktigste akkrediteringsorgan i Storbritannia, og deres “doble akkreditering” for et kurs i magasinjournalistikk var en genuin bragd – det anerkjente et program opp mot både avis- og magasinstandarder.
• Akkreditering er viktig fordi mange britiske arbeidsgivere – regionale utgivere, nasjonale titler og kringkastere – behandler NCTJ-kvalifikasjoner som et de facto opptakskrav, spesielt for roller som trainee-reporter.
• Postgraduate-kurs i journalistikk passer for karriereskiftere og kandidater som allerede har en grad; undergraduate-kurs passer for skoleferdige som ønsker en treårig grunnutdanning med praksisplasser.
• Søkerdager er ikke en formalitet. De er den aller beste muligheten til å inspisere fasilitetene for digital journalistikk, møte de ansatte som faktisk skal undervise deg, og vurdere om redaksjonskulturen passer for deg.
• Instituttet underviser også i PR og mediekommunikasjon, noe som gjenspeiler hvor tett journalistikk, PR og kommunikasjonskarrierer nå overlapper i det britiske arbeidsmarkedet.

Hva “NCTJ Double Accreditation” egentlig betyr

Hovedpunktet på denne siden – at NCTJ tildeler instituttets MA i magasinjournalistikk både avis- og magasinakkreditering – fortjener en nærmere forklaring, fordi uttrykket er lett å overse.

NCTJ er veldedighetsorganisasjonen og standardiseringsorganet som i flere tiår har satt standarden for kvalifikasjoner for britiske journalister. Deres fremste sertifisering, Diploma in Journalism, er bygget rundt et sett med kjerneferdigheter som arbeidsgivere forventer at en trainee besitter:

• Nyhetsrapportering — finne historier, pleie kontakter, håndtere retts- og kommunalrapportering.
• Medierett — forakt for retten, ærekrenkelse, personvern, rapporteringsrestriksjoner, opphavsrett.
• Offentlige anliggender — hvordan lokal og sentral forvaltning faktisk fungerer, og hvordan man dekker det.
• Shorthand (stenografi) — vanligvis 100 ord per minutt, fortsatt et krav fra de fleste regionale utgivere.
• Grunnleggende journalistikk og etikk — det profesjonelle og regulatoriske rammeverket, inkludert Editors’ Code of Practice håndhevet av IPSO.

Akkreditering betyr at et eksternt organ har revidert et kurs opp mot disse standardene: pensum, vurderinger, ansatte og moderering må alle holde mål. Et kurs som ikke er akkreditert kan fortsatt være utmerket, men kandidatene kan ikke automatisk kreve bransjens anerkjente kvalifikasjon, og enkelte arbeidsgivere vil ikke vurdere dem til trainee-roller uten dette.

“Dobbel akkreditering” er sjeldnere. Det betyr at programmet ble vurdert mot NCTJs krav til både avis- og magasinjournalistikk – to relaterte, men distinkte disipliner med ulike konvensjoner for struktur, stemme, tidsfrister og publikum.

Magasinjournalistikk lener seg på lengre feature-artikler, spesialiserte målgrupper, sterk bevissthet rundt det visuelle og layout, og et annet forhold til leseren enn dagsaktuelle nyheter. Avisjournalistikk lener seg på hastighet, nyhetsvurdering og nøyaktighet i harde nyheter. Et kurs som er validert for begge, forteller arbeidsgivere at kandidatene kan bevege seg mellom de to.

Relatert: Udemy Journalism & Feature-Writing Courses — Billige, on-demand ferdighetskurs – kvaliteten varierer mye, så velg med omhu..

For søkere er ikke det praktiske spørsmålet “er dette imponerende?”, men “matcher det jobben jeg vil ha?”. Hvis du har tenkt å jobbe i et regionalt dagblad, et nyhetsbyrå eller en kringkastingsredaksjon, bør du prioritere avissiden av akkrediteringen og sjekke stenografi-tilbudet nøye. Hvis du vil skrive feature-artikler, jobbe for en spesialtittel eller gå over til merkevare- og kontraktspublisering, er magasinsiden den mest relevante delen.

Postgraduate eller Undergraduate? En beslutningsramme

Siden bemerker at søknadsfristen for postgraduate-kurs i journalistikk nærmer seg, og spør om søkere kan “måle seg med noen av de beste studentjournalistene der ute”. Denne innrammingen er rimelig – postgraduate-journalistikk er konkurransepreget og intensivt – men valget mellom løpene handler egentlig om utgangspunktet ditt.

Betraktning	Undergraduate-løp	Postgraduate-løp
Typisk søker	Person som nettopp har avsluttet skole/college	Kandidat, ofte en karriereskifter
Varighet	Tre år, vanligvis med praksisplasser	Ett år (eller to på deltid)
Krav om tidligere grad	Nei	Ja, normalt
Hovedfordel	Tid til å bygge portefølje, arbeidserfaring og kontakter	Rask, fokusert konvertering til en ansettbar journalist
Hovedrisiko	Kostnad og tid før man begynner å tjene penger	Svært høy intensitet; lite rom for å slappe av
Best for	De som er sikre på journalistikk tidlig	De som oppdaget journalistikk senere, eller ønsker en spesialfelt

Noen få praktiske punkter som sjelden dukker opp i prospekter:

Verdt en titt: Skillshare Membership — Ubegrensede korte kreative klasser – flott for vanebygging, slanke ferdigheter med harde nyheter..

• Porteføljen slår karakterer i margen. De fleste opptaksveiledere vil veie publisert arbeid – bylines i studentaviser, bidrag til lokale nyhetsnettsteder, en blogg med ekte rapportering – tyngre enn en marginal forskjell i gradsklassifisering.
• Stenografi er det store filteret. Det er den ferdigheten som oftest blir utsatt og oftest angret på. Spør direkte hvordan stenografi undervises, hvor mange timer som er satt av i timeplanen, og hvor stor andel av studentene som når 100 wpm.
• Arbeidserfaring er ikke valgfritt. Både NCTJ og arbeidsgivere forventer det. Spør hvor nylige studenter har vært i praksis – lokalaviser, BBC lokalradio, byråer, magasiner – og om kurset hjelper til med å arrangere dette.
• Sjekk hvem som underviser. Et kurs er bare så sterkt som ansattes troverdighet i redaksjonsrommet. Se etter veiledere som har jobbet som reportere, redaktører eller korrespondenter, ikke bare som akademikere.

Hva du skal se etter på en søkerdag

Instituttets søkerdager — siden nevner en lørdag 19. februar — eksisterer slik at tilbudsmottakere kan inspisere de digitale journalistikkfasilitetene og møte nåværende studenter og ansatte. Behandle dette som et arbeidsbesøk, ikke et høflighetsbesøk.

Kom med en sjekkliste:

• Redaksjonsrommet. Finnes det et ekte produksjonsmiljø – redigeringsprogramvare, publiseringssystemer (CMS), verktøy for korrektur og sidedesign – eller bare et datarom? Spør hvilken programvare du vil bli opplært i, og om den samsvarer med det lokale arbeidsgivere bruker.
• Kringkastings- og multimedieutstyr. Videokameraer, lydopptakere, redigeringssuiter og podcastutstyr er nå standardforventninger. Spør hvor mye tilgang du får, og om utstyr kan lånes til oppdrag utenfor campus.
• Studentpublikasjonen. Mange journalistikkavdelinger driver et live nyhetsnettsted eller en avis. Spør hvordan den redigeres, om studentene har reelle redaktørroller, og om den publiseres for et ekte publikum.
• Nåværende studenter, uten manus. Det mest nyttige spørsmålet du kan stille en nåværende student er: “Hva ville du endret?” Det nest mest nyttige: “Hvor mye av arbeidet ditt har blitt publisert utenfor kurset?”
• Ansattes tilgjengelighet. Spør hvor mye en-til-en tilbakemelding du får på skrivingen din, og hvem som gir den.

Hvis du ikke kan delta personlig, be om en virtuell omvisning og en navngitt kontaktperson du kan sende e-post til med oppfølgingsspørsmål. En avdeling som svarer raskt og spesifikt, forteller deg noe om hvordan den behandler studentene sine.

Utenfor redaksjonsrommet: PR, mediekommunikasjon og det bredere arbeidsmarkedet

Siden bemerker at instituttet også tilbyr kurs i PR og mediekommunikasjon. Dette er ikke en fotnote – det gjenspeiler virkeligheten i det britiske kommunikasjonsmarkedet, der journalistikk og PR er to sider av samme fagfelt.

Journalistikkstudenter går i økende grad over i:

• Roller som presse- og kommunikasjonsrådgivere i lokale myndigheter, NHS, politistyrker, universiteter og veldedige organisasjoner – ofte personene journalister forholder seg til daglig.
• Bedrifts- og byrå-PR, hvor nyhetssans, presis skriving og forståelse for tidsfrister er direkte overførbare ferdigheter.
• Innholds- og redaksjonelle roller innen forlagsbransjen, medlemsorganisasjoner og spesialistmedier.
• Sosiale medier- og publikumsroller, der evnen til å skrive nøyaktig og raskt for et definert publikum er kjerneferdigheten.

For alle som vurderer denne veien, er den etiske og praktiske overlappingen verdt å forstå tidlig. Den samme medieloven som beskytter en reporter, begrenser også en pressesekretær; den samme nyhetsvurderingen som gjør en reporter god, gjør en kommunikasjonsrådgiver god. Å studere begge disipliner – eller i det minste forstå begge – gjør deg mer ansettbar og, ærlig talt, lettere å samarbeide med på begge sider av gjerdet.

Relatert: MasterClass — Store instruktører og glanset produksjon - inspirasjon, ikke en pensum..

Hvordan akkrediteringsorganer og standarder henger sammen

Hvis du sammenligner kurs over hele Storbritannia, hjelper det å vite hvem som gjør hva.

• NCTJ — det viktigste organet for yrkesopplæring og akkreditering for britisk journalistikk; setter standarden for Diploma in Journalism og akkrediterer kurs.
• Broadcast Journalism Training Council (BJTC) — akkrediterer kurs i kringkastingsjournalistikk, med innspill fra BBC, ITN, Sky og kommersiell radio.
• Professional Publishers Association (PPA) — representerer utgivere av magasiner og næringslivsmedier, og har historisk vært involvert i standarder for opplæring i magasinjournalistikk.
• IPSO og the Editors’ Code of Practice — det regulatoriske rammeverket som britiske journalister arbeider innenfor; undervisningen i medierett er bygget rundt dette.
• Ofcom — kommunikasjonsregulatoren, hvis kringkastingskode (Broadcasting Code) former hvordan kringkastingsjournalister jobber.

Et kurs kan ha mer enn én akkreditering. Når du sammenligner, spør hvilke organer som anerkjenner programmet, og sjekk om kvalifikasjonen du ender opp med er den arbeidsgiverne i din målsektor faktisk etterspør. National Council for the Training of Journalists publiserer sin liste over akkrediterte kurs direkte, og University of Central Lancashire lister opp gjeldende programdetaljer – verifiser alltid mot kilden fremfor et tredjepartssammendrag, siden akkrediteringer vurderes periodisk.

En merknad om “Get It Right” engelskkurs og studieressurser

Siden lister opp et “Get It Right English Course” blant ressursene. Dette er verdt å fremheve fordi grammatikk, stavemåte og tegnsetting fortsatt er de vanligste årsakene til at journalistikkstudenter stryker på NCTJ-eksamener, og den vanligste årsaken til at saker blir forkastet i et ekte nyhetsrom.

Hvor vi skulle begynne: NCTJ Diploma in Journalism — Det britiske nyhetsrommets gullstandardkvalifisering – en ekte forpliktelse, ikke en rask seier..

Hvis du forbereder deg til et journalistikkkurs eller en opptaksprøve, fokuser repetisjonen på:

• Setningskonstruksjon — unngå run-on-setninger, dinglende modifikatorer og kommaskjøter.
• Tegnsetting — riktig bruk av apostrof, spørsmålet om seriekomma, og hvordan man setter tegn i sitater.
• Homofoner og forvekslingsord — their/there/they’re, practice/practise, principal/principle, complement/compliment.
• Husstil — de fleste britiske redaksjoner følger en stilguide; lær å bruke en konsekvent i stedet for å skrive etter instinkt.
• Nøyaktighet under tidspress — den virkelige ferdigheten er å få det riktig når du har dårlig tid, og det er derfor tidsbestemte øvelser betyr noe.

Dette er uglamorøse ferdigheter, men det er de som gjør at du blir ansatt og forblir ansatt.

Vanlige spørsmål

Hva er NCTJ-akkreditering og hvorfor betyr det noe?

NCTJ-akkreditering betyr at et eksternt bransjeorgan har revidert et journalistikkkurs opp mot de profesjonelle standardene arbeidsgivere forventer — nyhetsrapportering, medierett, offentlige anliggender, stenografi og etikk. Mange britiske utgivere og kringkastere behandler NCTJ-diplomet som et de facto-krav for trainee-stillinger som reporter, så et akkreditert kurs gir deg en anerkjent kvalifikasjon snarere enn bare en grad. Det er ikke den eneste veien inn i journalistikken, men det fjerner en vanlig barriere i utvelgelsesfasen.

Hva betyr “dobbel akkreditering” for magasinjournalistikk?

Det betyr at kurset ble vurdert mot NCTJs krav til både avis- og magasinjournalistikk, snarere enn det ene eller det andre. De to disiplinene har forskjellige konvensjoner — nyhetshastighet og streng nøyaktighet versus lengre feature-artikler og spesialistpublikum — så et program validert for begge signaliserer at kandidatene kan jobbe på tvers av trykte, digitale og magasinbaserte miljøer. For søkere er det nyttige spørsmålet hvilken halvdel av den akkrediteringen som samsvarer med jobben du faktisk ønsker.

Bør jeg velge et bachelor- eller et postgraduate-kurs i journalistikk?

Det avhenger av utgangspunktet ditt. Hvis du allerede har en grad, er et ettårig postgraduate-kurs en rask og fokusert konvertering til ansettbar journalistikk. Hvis du kommer fra videregående skole eller college, gir et treårig bachelorstudium deg mer tid til å bygge en portefølje, få arbeidserfaring og utvikle kontakter. I begge tilfeller bør du se på porteføljen og praksishistorikken til nylige studenter, ikke bare kurstittelen.

Hvor viktig er stenografi for en journalistkarriere?

Svært viktig for de fleste roller i en redaksjon, spesielt i regional presse og nyhetsbyråer, hvor 100 ord i minuttet vanligvis forventes. Stenografi er også den ferdigheten studentene oftest utsetter og oftest angrer på, fordi det er vanskelig å lære sent og vanskelig å fake i et intervju. Når du sammenligner kurs, spør hvor mange timer i timeplanen som er viet til dette, og hvor stor andel av studentene som når den nødvendige hastigheten.

Hva bør jeg spørre om på en søkerdag?

Spør om fasilitetene du faktisk skal bruke — programvare for nyhetsrom, kringkastingsutstyr, klipperom — og hvor mye tilgang du får til dem. Spør nåværende studenter hva de ville endret, og hvor mye av arbeidet deres som har blitt publisert utenfor kurset. Spør hvem som underviser deg og hvor mye én-til-én tilbakemelding på skrivingen din du får. En avdeling som svarer spesifikt og raskt på disse spørsmålene, er vanligvis en avdeling som tar undervisning på alvor.

Kan en journalistutdanning føre til en karriere utenfor journalistikken?

Ja, og det skjer i økende grad. Journalister går over i roller som presse- og kommunikasjonsrådgivere i lokalforvaltningen, NHS, politiet og veldedige organisasjoner, til byråer og corporate PR, og til innholds- og redaksjonelle roller i forlag og medlemsorganisasjoner. De overførbare ferdighetene — nøyaktig skriving til deadline, nyhetsvurdering, medierett og publikumsforståelse — er nettopp det arbeidsgivere innen kommunikasjon ser etter.